søndag 17. juli 2022

Aldri ensom jeg i verden er

 Aldri ensom jeg i verden er For min Jesus er meg alltid nær.
Og hans selskap er så kjært for meg, For han hvisker ømt: "Jeg elsker deg!"

På min vandring her i skyggers dal, Hjem til himlens lyse bryllupssal.
Jesus leder meg, han med meg går. Og han best av alle meg forstår.

Hvilken lykke å få eie ham, Som på korset bar min synd og skam!
Med sitt blod han reset har min sjel. Å, min Jesus har gjort allting vel.

Salig tanke at mitt hjem er der, Hvor ei synd, ei sorg, ei smerte er.
Å jeg øyner hjemmet skjønne kyst Hvor jeg hvile får ved Jesu bryst.

Da blir allting klart, som dunkelt var, Alle "hvorfor" har der fått sitt svar.
Størst av alt: jeg Jesus evig  ser - Å, da lengter, ønsker jeg ei mer.

Peter Ravnå












onsdag 13. juli 2022

Å, tenk ein gong når alle fram skal stemna

Å, tenk ein gong når alle fram skal stemana, Til Himlens port og alle bankar på.
Det vert eit syn som ingen no kan nemna. Kvem skal gå inn. og kven skal ute stå?

Å, tenk ein gong det stemnemøte store, Når me ved porten skal  kvarandre sjå.
Me som på jordi her i lag hev vore, Kven skal gå inn og kven skal ute stå?

Å, tenk ein gong um noko slik skal henda, At barnet skiljast må frå far og mor.
Og mann og kona kvar sin veg skal venda. Å, tenk um syster skiljast må fra bror?

Å, tenk ein gongum eg og du skal vera, Ilag med deim som utan olje stend?
Og der vår lampa utan ljos må bære, Og av vår brudgom aldri verta kjend.

Å, tenk ein gong, da blir det mang ei tåra, Tenk koma der og tru at alt er vel!
Og der får sjå at man seg sjølv hev dåra. Men det ho ser forsent den tapte sjel!

Å, tenk ein gong kor stort me nå fær leva, Og høyra at me kan den olja få.
Som vil oss ljos på brude-lampa gjeva, So me med gleda kan til porten gå.

Å, tenk ein gong når brudgommen skal koma Og åpna døri for si kjære brud!
Då  skal vel songen høgt i himlen ljoma Når brud og brudom stend i himmelskrud.